Om oss






Per Arne Risbakken


Vokal, kor, gitar og koordinator

f. 1958

Engerdøl, født i Trysil, bosatt på Koppang



Da jeg var 6 år lærte jeg mine første tre grep på gitar

av bror min. Jeg slet mye i starten fordi jeg alltid snudde

gitar’ n opp-ned, kjevhendt da vettu. Siden gikk det

mye bedre og jeg spilte sammen med far på trekkspill

og mor og søsknene mine med sang og gitarspill.

Jeg er mjølket opp på sang og musikk, og det har siden

vært min store lidenskap.


Først på 70-tallet var jeg med i bandet Zero (Roar Westgård trommer, Ivar Jeremiassen vokal og gitar, Arvid

Sundet, vokal og gitar og meg på bass). Med gamle båndopptagere som gitarforsterkere spilte vi for det

meste på skoledans. Ble for øvrig sterkt frarådet fra andre bandmedlemmer å synge da jeg på den tiden var

i stemmeskiftet, noe som helt sikkert var riktig og ikke minst hørtes ut som en riktig beslutning på daværende

tidspunkt. Je låt som en værsjuk hane.


På EBUS spilte jeg også med andre skolekamerater på skoledans og diverse arrangementer i Engerdal.

Med Leif Haarseth på trommer, Bjørn Solbakken komp gitar, Tommy sologitar og jeg på bass følte vi oss som

skikkelige popstjerner iført gule skytterbriller, røde T-shirts og tørkle rundt halsen. Vi trodde selvfølgelig

vi skulle skyte alle innertiere og oppnå jentetekke tvert som en syl. Mm, særlig!

Dette var majoriteten av «pissryssan» som senere skulle bli medlemmene i Michigan.

Tommy og jeg skulka nok en og annen skoletime for å reise på Drevsjø og skrive av tekster fra jukeboksen.

Jeg slapp på 25 øringer for harde livet mens Tommy skrev så blekket sprutet.


1975 begynte jeg på Solbakken Folkehøyskole. Ble med og dannet bandet Baltazar i Kongsvinger hvor jeg spilte

bass og sang. På vei hjem fra helgespillinger satt Jon Sæther og jeg og skålet med Kalinka, inneklemt mellom

orgel og masse musikkutstyr i en overlastet VW transporter 1600 uten delevegg. Ole-Johnny Myhrvold og

Arnfinn Verhaug var piloter og holdt etter beste evne lasten i sjakk ved kraftig oppbremsinger. Utrolig artig tid.


Jeg fikk forespørsel om å bli med i Michigan som vokalist og sologitarist fra 1976 da Bjørn Solbakken skulle

mønstre på til sjøs. Lucky Me! Da begynte virkelig ballen å rulle, og penga strømmet UT!! - et ikke helt

ukjent fenomen blant musikere. Utover hele 70-tallet ble det kjøpt og byttet mellom Fender og Roland

gitarforsterkere, og Ibanez, Fender og Gibson gitarer fortere enn vi byttet skjorter. Det var jo ingen problem

så lenge jeg hadde ei diger veske å bære alle avbetalingsheftene i, men ………. De skulle jo betales! Det er det

dummeste jeg har gjort, men det var tross alt ei herlig tid jeg ikke ville vært foruten.

Vi hadde mange uforglemmelige øyeblikk i disse årene, og for å nevne noen; 

- Ved et nødvendig ærend kjørte gutta fra meg og jeg løp etter musikkbussen over Ringebufjellet med buksa

på knea og dorullen flagrende bak som et slep. Det eldre ekteparet jeg møtte vet jeg ikke hvordan det gikk med,

for de hadde i alle fall ikke blikket rettet på veien da vi møttes. 

- En gang vi hadde spilt på Carjolen på Skarnes skulle vi overnatte på Slobrua. Vi gikk innover korridoren til

rommene våre da plutselig en mann skrek bak oss, «Går det itj an å få litt fred her da?» Det var Åge Aleksandersen

som hadde spilt med Prudence på Slobrua samme kveld. Det ble en lang og uforglemmelig natt sammen med dem.

Du verdens rike som jeg følte meg blant de store da! Jeg - pjokken østafrå Ørsjøvola i lag med eliten! Det var tøft det.


Lørdag 1.juni 1979 var avslutningen på første kapittel Michigan.

På 80-tallet vikarierte jeg som vokalist i bandet Turbo, spilte i bandet Vegas sammen med Tommy en kort

periode for deretter å danne bandet Bonzo på Koppang sammen med fruen Hanne (vokal, gitar) og

Ingar Mæhlum (vokal og sologitar).


Michigan ble samlet igjen og spilte på fest ifm utflytterkveld på Engerdalsdagene 1987.

Siden 1991 har jeg spilt i Duoen Hannes (Hanne Risbakken vokal og gitar) og ellers mange musikk-, teater- og

musikalprosjekter.  På 90-tallet spilte jeg også sammen med Hanne Krogh på noen konserter, og jeg må bare

si; den dama har tæl og er utrolig inspirerende og jobbe med. 


Michigan ble spurt om å spille på Retrofest 2007, og også denne gang klarte vi å samle alle fra

originalbesetningen, det var en fantastisk gjensynsglede. Dette ble en suksess og vi følte allerede da på at

det skulle ha vært artig å spille mer enn bare denne ene gangen.


Det var igjen et sterkt ønske om et gjensyn med Michigan på nok en Retrofest i 2012 . Det viste seg dessverre

at dette ikke passet alle i originalbesetningen. Tommy, Bjarne og jeg ønsket allikevel å få til et eller annet, men

forutsetningen var at vi fikk med oss erstatninger som var/er Engerdøler. Stian Risbakken (vokal, slagverk)

ble erstatter for for Leif Haarseth og Jørund Westgård (vokal, Gitar) for Ivar Jeremiassen. 

Dette ble på ny en suksess og godfølelsen fra gammeltida røsket og rev i sjela på oss gamlingan, og da de to

nykomlingene også «fikk fot» ble vi fort enige om at det er for gæli å slutte nå.

På veien igjen, herlig!

Jørund M. Westgård


Vokal, gitar og kor

f. 1978

Engerdøl, bosatt i Rendalen.


Debuterte allerede som 15-åring som dansemusikant sammen med

tre av dagens Michigan medlemmer. På samme tid gjorde han også debut

som trubadur på den lokale Femund Pub.

Har i alle år frem til dags dato vært musiker lokalt, som trubadur,

Døl Duo, i band, 4 Aces, prosjekter, musikaler o.l. 


Gikk treårig videregående utdanning på musikklinja Tynset, prøvespilte

også på Musikkonservatoriet i Trondheim på klassisk gitar, men kom ikke

gjennom nåløyet.

Har siden slutten av 90-tallet arbeidet med barn og unge som gitar/bass/trommesett/tangenter/barnekor instruktør i kulturskolene i Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal.

Har gjennom jobben opplevd utrolig gode og inspirerende foredragsholdere og musikere som inspirerer til å reise ut og gjøre samfunnshusene på bygdene levende igjen


Etter mange år som musikant, for øvrig 21 år, har også utstyrsparken vokst og lidenskapen for lyd har utviklet seg. Har gjennom denne lidenskapen fått jobbe med flere av våre kjente og kjære artister når de besøker Østerdalen.



Gitarer:

Gibson les Paul

Fender Stratocaster

Martin omcpa1

Gibson j-45

Taylor 655ce

Takamine Nylon


Amp:

Fender hot rod deluxe

Jaguar


Pedal:

Tc electronic G-system, Nova Drive

Div Carl Martin effects

Bjarne Granli


Piano og Keyboard

f. 1959

Drevsjø, Engerdal


Startet karrieren som gitarist, dog uten særlig suksess. Da Michigan ble etablert

rundt 1975 og manglet en organist gikk jeg over fra strenger til tagenter.

Utover på 70-tallet vokste stabelen med keyboards proporsjonalt med bunken med

avbetalingshefter. Trenden blant svenske danseband på den tida var et fjell av forskjellige

keyboards og vi kunne ikke være dårligere. Oppsettet besto en periode av Hammond X-5,

Fender Rhodes, Hohner clavinett, Solina string, Roland Jupiter 4 og en Mini-moog. Med

pianoforsterker og en leslie på størrelse med en utedo fyllte jeg opp halve lasterommet i

bandbussen. Det var ikke så nøye å kunne å spille bare en var investeringsvillig!


Etter at Michigan la opp gikk jeg direkte over til Turbo og spillte der i 2-3 år. Etter ei lita pause ble det litt utpå 80-tallet Vurruhavet/Express og så ble det etterhvert Turbo igjen i en ny utgave. Utover på 90-tallet var det litt Turbo, litt triospilling, prosjektspilling sammen med korps og kor og etterhvert keyboardlærer i kulturskola.

I 2002 inntok jeg den svenske "dansbandsverdenen" og turnerte i 5-6 år Sverige rundt med bandet Sunrise. En artig periode der høydepunktet var da vi vant Dansbandsjakten i 2004. Etter utallige timer i buss rundt om i Sverige på jakt etter det endelige gjennombruddet innså jeg det håpløse og kastet kortene, fast bestemt på å aldri mer ut på veien.


Dette klarte jeg nesten å holde helt til dagens utgave av Michigan stillte opp på en retrofest i 2012. Da var det gjort, og så var det på han igjen!!!!   

Stian Risbakken


Slagverk, vokal, kor og bookingansvarlig.

f. 1976

Engerdal


Startet min musikalske karriere med å slå med blyanter, linjaler og bestikk overalt (og på alle),

til omverdenens store fortvilelse. På barneskolen fikk jeg stiftet bekjentskap med noe som

heter blokkfløyte. Med min ekstremt gode tålmodighet, gikk dette som en drøm (kom hjem,

fant tollekniven og lagde to ekstra hull i fløyta). Dagen etter ble jeg innhentet av dårlig

samvittighet, hvorpå jeg fant en taperull for å tette igjen hullene...

 

Senere ble det mer alvor; jeg ble med i skolekorps og hornmusikk med trombone som

instrument. Slagverk ble også for første gang utprøvd i denne sammenhengen.


Thorleifs, Vikingarna og Lasse Stefanz m.fl har blitt prentet inn med morsmelka gjennom

”mutter'n og fatter’ns” pop-anlegg på stua hjemme. Dette er vel noe av grunnen til at jeg

fattet interessen for å spille til dans. I 1990 dro vi til Hamar (byen) og kjøpte mitt første trommesett. Rimelig stas!


I 1991 startet en artig epoke med nettopp å spille til dans. Første bandet/gruppa jeg ble med i var gammeldansbandet Happy Skvett. Dette er ei gruppe som har holdt det gående siden starten i 1991 og er fortsatt aktiv. Det har blitt mange oppdrag på forskjellige steder og land (Norge, Sverige, Danmark og Spania). Happy Skvett ble Norgesmestere i 2013 og har blitt tildelt Engerdal kommunes kulturpris.

Etter som årene gikk så ble jeg klar for og prøve meg i dansebandsverdenen. Dette førte til at jeg var med og stiftet dansebandet Inntell Videre i 1998, som endret navn til Rondoz og holdt på til 2003. I 1999 ble jeg med i Danse/Rockebandet Råkk en Råll som mer eller mindre spilte frem til 2008. Fra 2005 og frem til 2013 har jeg spilt i danse/countrybandet Fjellfolk.


Gjennom årene har jeg i tillegg vært med i mange prosjekter. Det kan nevnes div. kor, musikal, konserter og solistopptredener med sangstemmen som instrument.


2012 ble et vendepunkt i musikklivet da jeg fikk æren av å bli med gruppa Michigan på retrofest, som stedfortreder for Leif Haarseth. Dette ga så stor mersmak at vi bestemte oss for fortsette med denne besetningen. Dermed var dagens Michigan et faktum.

Michigan er ei gruppe med musikere som har lang fartstid, jeg for min del har spilt til dans i 23 år. Det kan vel sies at jeg er gruppas utstyrsfreak innen lys og ”scenestæsj”.

Tommy Berndtsson


Bass, kor og lydmann

f. 1958

Fra Drevsjø, bosatt på Femundshytten "der ingen skulle tru at..."


Begynte vel allerede i 6-7års alderen med et lite trekkspill – måtte være 1-rader, om så lite finnes.

ærte meg ”Drømmen om Elin”, og plukket multer en sommer i 12 års alderen og kjøpte meg litt større

trekkspill for "moltpenga" for å kunne bli den nye Jularbo. På skola på Drevsjø sto vi på kateteret med

piasavakostgitar og sang ”Frøken fräken” av Sven Ingvars... det måtte bli popverden etter den suksessen!


På Ebus starta vi band (Per Arne bass, Leif Haarseth trommer, Bjørn Solbakken kompgitar, og jeg på

sologitar). Jentene nesten besvimte av våre gule solbriller og røde t-shirts!!

Mange skoledanser med den besetningen.


Etter Ebus så Michigan sitt lys. Vi mangla bassist da Per Arne var på Solbakken, så da fikk'n Jimmy Hendriks (meg) pent begynne på bass, Ivar Jeremiassen ble vokalist og kompgitarist. Bjarne G ble forespurt om orgel... jaja der gikk den gitarkarrieren på grunn. På midten av 70-tallet fikk vi de spillingene vi ville ha, det var fester fredager og lørdager på samfunnshus med fullt av folk overalt. Skolegangen på gymnaset i Elverum ble vel i beste fall på halv maskin, det var Michigan (og kanskje daman) som ble prioritert.

Vi hadde mange uforglemmelige opplevelser disse årene, både på lokalet med spillinger, men også i bussen til og fra på landeveien. Mye livserfaring og glede har dette gitt oss.

Årets Hedemarksartister og 2 LP innspillinger kunne kanskje bare vært starten på historien om ”pissryssan” fra Engerdal som kjøpte seg musikkbuss og det nyeste av anlegg på bekostning av smør på brødskiva. Det ble kanskje for mye i for ung alder, vi gikk vel litt lei og så var Michigan historie.


Men sagmugg lukter!

Det gikk et par år, så ble jeg med i Turbo, først på gitar, siden på bass igjen. Siden hadde vi et band – Vegas et par år. Så Turbo, som etterhvert ble til Fjellfolk. Med litt forskjellige besetninger har dette bandet spillet sammen fra 90-tallet og gjør det delvis enda.


Har også spillt som duo og trio i flere år med Terje Husdal og Jo Ryen, samt flere andre musikere når dette har passet slik. Dette mer som vise-/trad.musikk.


Selv om min sagmugg lukter uhorvelig stramt av piss etter så mange år, over 40 år, ser det ikke ut som denne sirkushesten har vett på å gi seg "på topp" (har nå endelig innsett at dit kjem'n itte likevel !). Etter Retro på Drevsjø 2012 med Michigan var liksom noe av gammelfølelsen tilbake for dette bandet, så det var liksom for gæli å ikke kunne spille litt nå og da, det tror jeg vi alle følte på, så ”here we are again Ms Sophie......”



Booking:


Tlf. +47 959 81 831


post@michigan.no